{"id":5453,"date":"2021-02-03T11:40:00","date_gmt":"2021-02-03T11:40:00","guid":{"rendered":"https:\/\/arhiv.mk\/?p=5453"},"modified":"2021-04-07T11:09:38","modified_gmt":"2021-04-07T11:09:38","slug":"%d0%bd%d0%be%d0%b2%d0%b0%d1%82%d0%b0-%d0%b3%d0%be%d0%b4%d0%b8%d0%bd%d0%b0-%d0%b4%d1%80%d0%b6%d0%b0%d0%b2%d0%bd%d0%b8%d0%be%d1%82-%d0%b0%d1%80%d1%85%d0%b8%d0%b2-%d1%98%d0%b0-%d0%bf%d0%be%d1%87%d0%bd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/2021\/02\/03\/%d0%bd%d0%be%d0%b2%d0%b0%d1%82%d0%b0-%d0%b3%d0%be%d0%b4%d0%b8%d0%bd%d0%b0-%d0%b4%d1%80%d0%b6%d0%b0%d0%b2%d0%bd%d0%b8%d0%be%d1%82-%d0%b0%d1%80%d1%85%d0%b8%d0%b2-%d1%98%d0%b0-%d0%bf%d0%be%d1%87%d0%bd\/","title":{"rendered":"ARKIVI SHTET\u00cbROR VITIN E RI E FILLON ME 9 TITUJ T\u00cb RINJ"},"content":{"rendered":"<p>Veprimtaria botuese e Arkivit shtet\u00ebror, e ka pasuruar biblioteken e saj me 9 tituj t\u00eb rinj q\u00eb besojm\u00eb q\u00eb do ta k\u00ebnaqin etjen e pashuar t\u00eb dashamir\u00ebsve t\u00eb historis\u00eb dhe l\u00ebt\u00ebrsis\u00eb s\u00eb vendit ton\u00eb. B\u00ebhet fjal\u00eb p\u00ebr vepra q\u00eb me shkatht\u00ebsi dhe holl\u00ebsi trajtojn\u00eb tema t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme q\u00eb do t\u00eb zgjojn\u00eb m\u00eb tej kureshtjen e lexuesve, dhe ato paraqesin hulumtim nga materiali i pasur me t\u00eb cilin disponon arkivi shtet\u00ebror maqedonas.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i par\u00eb \u2018\u2019Regjistrimi i zejtar\u00ebve nga ballkani n\u00eb Stamboll (1902-1903)\u2019\u2019 autori i t\u00eb cilit \u00ebsht\u00eb prof. Dr. Dragi Gjorgiev merret me migracionin ekonomik t\u00eb popullsis\u00eb mashkullore t\u00eb aft\u00eb p\u00ebr pun\u00eb nga territoret e ballkanik gjate perandorise osmane i cili num\u00ebron gati 4000 njer\u00ebz, sipas regjistrimit osman t\u00eb b\u00ebr\u00eb n\u00eb vitin 1902\/03. Ideja e k\u00ebtij libri \u00ebsht\u00eb t\u00eb shoh\u00eb shkall\u00ebn e migrimit ekonomik nga Gadishulli Ballkanik drejt Stambollit n\u00eb dekad\u00ebn e fundit t\u00eb dominimit osman dhe \u00ebfar\u00eb r\u00ebnd\u00ebsie ka pasur kjo qend\u00ebr p\u00ebr ekzistenc\u00ebn e shum\u00eb njer\u00ebzve nga nj\u00eb rajon shum\u00eb i gj\u00ebr\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i dyt\u00eb \u2018\u2019Kronikat e fshatrave n\u00eb rajonin e Enixhevardarit, Vodenit, Kukushit, Drama, Lerinit dhe Kosturit\u2019\u2019 v\u00ebllimi III, libri 1 dhe 2, autor i s\u00eb cil\u00ebs jan\u00eb dr. Katerina Mir\u00e7evska, dr. Dimitar Lorovski dhe dr. Lubica Jan\u00e7eva paraqesin vazhdimin e koleksioneve \u2018\u2019Kronika e fshatrave n\u00eb Kostur\u2019\u2019 v\u00ebllimi 1, libri 1 dhe 2 t\u00eb botuara n\u00eb vitin 2018, dhe \u2018\u2019Kronika e fshatrave t\u00eb Lerinit\u2019\u2019 v\u00ebllimi 2, libri 1 dhe 2, t\u00eb botuara n\u00eb vitin 2019 dhe i njejti \u00ebsht\u00eb p\u00ebrfundim i projektit \u2018\u2019Kronika e vendbanimeve n\u00eb pjes\u00ebn e Maqedonis\u00eb n\u00eb Greqi\u2019\u2019. B\u00ebhet fjal\u00eb p\u00ebr burime shum\u00eb interesante arkivore n\u00eb fush\u00ebn e historis\u00eb gojore q\u00eb kan\u00eb t\u00eb dh\u00ebna p\u00ebr shum\u00eb aspekte t\u00eb jet\u00ebs s\u00eb p\u00ebrditshme, socio-politike, kulturore t\u00eb Maqedonasve n\u00eb Greqi, por edhe pjesemarrjen e tyre n\u00eb ngjarjet historike n\u00eb Maqedonin\u00eb osmaane n\u00eb periudh\u00ebn nga fundi i shekullit 19 deri nl p\u00ebrfundimin e luft\u00ebs civile n\u00eb Greqi mes shekullit 20.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i tret\u00eb \u2018\u2019Petar Manxhukov (1878-1966) dhe bot\u00ebkuptimi i tij anarkist\u2019\u2019 i p\u00ebrgatitur nga redaksia prof. Dr. Makedonka Mitrova, paraqet nj\u00eb vazhdim t\u00eb koleksionit t\u00eb dokumenteve me titull: \u2018\u2019Petar Manxhukov (1878-1966)\u2019\u2019: anarkist dhe kritik i nj\u00eb moderniteti (botime dhe letra)\u2019\u2019 botuar n\u00eb vitin 2019. V\u00ebllimi dhe materiali dometh\u00ebn\u00ebs k\u00ebrkuan vazhdimin e dyt\u00eb q\u00eb hulumton n\u00eb detaje jet\u00ebn dhe vepr\u00ebn e anarkistit Petar Manxhukov, i cili \u00ebsht\u00eb nj\u00eb nga figurat e pashmangshme historike t\u00eb ballkanit t\u00eb cil\u00ebt lan\u00eb vepra t\u00eb pasura gazetareske. Ky lib\u00ebr \u00ebsht\u00eb nj\u00eb lloj thesari i personalitetit t\u00eb tij, veprimit dhe luft\u00ebs s\u00eb nj\u00eb brezi intelektual\u00ebsh t\u00eb cil\u00ebt rrezikuan jet\u00ebn e tyre p\u00ebr t\u00eb arritur t\u00eb drejtat dhe lirit\u00eb njer\u00ebzore. Pjesa e dyt\u00eb fokusohet n\u00eb tregimet e tij letrare dhe publikimet, dhe me nj\u00eb theks t\u00eb ve\u00e7ant mar\u00ebdh\u00ebniet e tij me koleg\u00ebt e tij bullgar. Ideja e Manxhukov se anarkizmi \u00ebsht\u00eb shum m\u00eb shum\u00eb se nj\u00eb \u00ebnd\u00ebrr utopike, sublimohet n\u00eb nj\u00eb lexim padyshim interesant, i cili do t\u00eb mbaj\u00eb v\u00ebmendjen tuaj deri n\u00eb faqen e fundit.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i kat\u00ebrt \u2018\u2019Ikonografi Ballkanike\u2019\u2019 me autor dr. Nano Ruzhin paraqet nj\u00eb studim t\u00eb thelluar t\u00eb projektit \u2018\u2019Ikonografi\u2019\u2019, i cili filloi me punim t\u00eb botuar m\u00eb par\u00eb, \u2018\u2019Ideja Evropiane dhe balikonografit\u00eb ballkanike\u2019\u2019 botuar n\u00eb vitin 2014. Ai fokusohet n\u00eb thellimin e analiz\u00ebs s\u00eb fenomenologjis\u00eb s\u00eb inkonografis\u00eb s\u00eb popujve ballkanik, mitologjin\u00eb ballkanike, legjendat, epik\u00ebs si p\u00eblhura themelore e ikonografis\u00eb dhe i formuloi ato me shkath\u00ebsi n\u00eb nj\u00eb vep\u00ebr t\u00eb pasur q\u00eb pa dyshim \u00ebsht\u00eb e lidhur pazgjidhshm\u00ebrisht me identitetin komb\u00ebtar dhe kombin. Autori me shkatht\u00ebsi krijon nj\u00eb lloj kolazhi kulturoro-politik t\u00eb \u2018\u2019ikonave\u2019\u2019 n\u00eb t\u00eb cilin luan me magjit\u00eb dhe kultur\u00ebn masive duke p\u00ebrzier me trendet jugosllave dhe jep nj\u00eb p\u00ebrmb\u00ebledhje t\u00eb ashtuquajturit t\u00ebrmeti i dyt\u00eb katastrofik i quajtur Shkupi 2014.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i pest\u00eb \u2018\u201965 vjet arkiv n\u00eb Prilep (1955-2020)\u2019\u2019 redaktuar nga Elena \u00c7argoska paraqet nj\u00eb lloj pasqyre t\u00eb pun\u00ebs s\u00eb Arkivit n\u00eb Prilep, i cili tash e 65 vjet \u00ebsht\u00eb afirmuar si themel i r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm i indentitetit maqedonas. Me thesarin e tuj t\u00eb pasur kulturor dhe historik me fonde dhe materiale arkivore, u mund\u00ebson hulumtuesve vendas dhe t\u00eb huaj q\u00eb t\u00eb ken\u00eb qasje n\u00eb thesarin piktoresk. Q\u00ebllimi i k\u00ebsaj monografie \u00ebsht\u00eb t\u00eb informohet publiku p\u00ebr pun\u00ebn dhe zhvillimin historik t\u00eb institucionit, kompetencat e tij dhe detyrat, por edhe me rezultatet e arritura n\u00eb veprimtarin\u00eb e tij.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i gjasht\u00eb \u2018\u2019Dokumente Osmane p\u00ebr historin\u00eb e Maqedonis\u00eb regjistrime nga shek XIX, Sanxhaku i Shkupit, Kaza Shkup (1832\/33)\u2019\u2019 libri 1, pjesa 1 (n\u00eb gjuh\u00ebn maqedonase dhe gjuh\u00ebn shqipe) autor i t\u00eb cilit jan\u00eb doc. Dr. Adnan Sherif, prof. Dr. Muzafer Bislimi, Mr. Irfete Ibraimi, paraqet vazhdim t\u00eb seris\u00eb \u2018\u2019 Dokumente Osmane p\u00ebr historin\u00eb e Maqedonis\u00eb, regjistrime nga shek. XIX \u2013 regjistrim p\u00ebr Sanxhakun e Shkupit\u2019\u2019, k\u00ebsaj here p\u00ebr Kazan\u00eb e Shkupit t\u00eb Sanxhakut t\u00eb Shkupit (ejalet) n\u00eb gjysm\u00ebn e par\u00eb t\u00eb shekullit XIX, gjegj\u00ebsisht 1832\/33, e cila n\u00eb fakt paraqet vazhdim t\u00eb seris\u00eb s\u00eb filluar nga ASHRMV nga viti 2018\/19 p\u00ebr regjistrimin e popullsis\u00eb muslimane n\u00eb Kazan\u00eb e K\u00ebr\u00e7ov\u00ebs dhe Tetov\u00ebs brenda sanxhakut t\u00eb Shkupit. T\u00eb dh\u00ebnat t\u00eb paraqitura p\u00ebrmes k\u00ebtij botimi nga autoritetet osmane, p\u00ebrve\u00e7 t\u00eb dh\u00ebnave demografike gjithashtu p\u00ebrfshijn\u00eb edhe t\u00eb dh\u00ebna shum\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme me karakter t\u00eb p\u00ebrgjithsh\u00ebm njejt\u00eb si dhe n\u00eb botimet e m\u00ebparshme t\u00eb k\u00ebsaj periudhe, qoft\u00eb p\u00ebr numrin e popullsis\u00eb, ose p\u00ebr t\u00eb dh\u00ebnat personale t\u00eb personave q\u00eb p\u00ebrb\u00ebnin familjen e p\u00ebrmendur. Nj\u00ebkoh\u00ebsisht ky botim do t\u00eb paraqet nj\u00eb nxitje t\u00eb mir\u00eb dhe arsye m\u00eb shum\u00eb p\u00ebr studimin e popullsis\u00eb n\u00eb Maqedoni nga t\u00eb gjitha sferat e shkenc\u00ebs.<\/p>\n\n\n\n<p>Titulli i shtat\u00eb \u2018\u2019Dokumente diplomatike rumune p\u00ebr Maqedonin\u00eb (1901-1903)\u2019\u2019 v\u00ebllimi 2, autor i s\u00eb cilit \u00ebsht\u00eb Bllagoj Zashov paraqet p\u00ebrmb\u00ebledhje t\u00eb dyqind viteve para Kryengritjes s\u00eb Ilindenit, si dhe kthesa e vitit 1903. Kjo \u00ebsht\u00eb arsyeja pse dokumentet e mbledhura n\u00eb k\u00ebt\u00eb vep\u00ebr kan\u00eb r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb madhe p\u00ebr historin\u00eb maqedonase. N\u00eb faqet e k\u00ebtij libri, autori paraqet me shkatht\u00ebsi ngjarjet m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme nga ajo periudh\u00eb si\u00e7 jan\u00eb prishjet e m\u00ebdha n\u00eb Organizat\u00ebn e brendhsme maqedonase, p\u00ebrpjekjet e forta t\u00eb Komitetit suprem maqedonas nga Sofja p\u00ebr ta marr\u00eb udh\u00ebheqjen e TMRO, vdekja e Goce Dell\u00e7ev, atentatet e selanikut dhe natyrisht kryengritja e Ilindenit. Padyshim, kjo vep\u00ebr paraqet nj\u00eb lexim intrigues dhe interesant p\u00ebr hulumtuesit, ashtu edhe p\u00ebr publikun e gj\u00ebr\u00eb.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u0418\u0437\u0434\u0430\u0432\u0430\u0447\u043a\u0430\u0442\u0430 \u0434\u0435\u0458\u043d\u043e\u0441\u0442 \u043d\u0430 \u0414\u0440\u0436\u0430\u0432\u043d\u0438\u043e\u0442 \u0430\u0440\u0445\u0438\u0432, \u0441\u0432\u043e\u0458\u0430\u0442\u0430 \u0431\u0438\u0431\u043b\u0438\u043e\u0442\u0435\u043a\u0430 \u0458\u0430 \u0437\u0431\u043e\u0433\u0430\u0442\u0438 \u0441\u043e 9 \u043d\u043e\u0432\u0438 \u043d\u0430\u0441\u043b\u043e\u0432\u0438 \u043a\u043e\u0438 \u0432\u0435\u0440\u0443\u0432\u0430\u043c\u0435 \u0434\u0435\u043a\u0430 \u045c\u0435 \u0458\u0430 \u0437\u0430\u0434\u043e\u0432\u043e\u043b\u0430\u0442 \u043d\u0435\u0441\u043a\u0440\u043e\u0442\u043b\u0438\u0432\u0430\u0442\u0430 \u0436\u0435\u0434 \u043d\u0430 \u0432\u0459\u0443\u0431\u0435\u043d\u0438\u0446\u0438\u0442\u0435 \u0432\u043e \u0438\u0441\u0442\u043e\u0440\u0438\u0458\u0430\u0442\u0430 \u0438 \u043b\u0438\u0442\u0435\u0440\u0430\u0442\u0443\u0440\u0430\u0442\u0430 \u043d\u0430 \u043d\u0430\u0448\u0430\u0442\u0430 \u0434\u0440\u0436\u0430\u0432\u0430. \u0421\u0442\u0430\u043d\u0443\u0432\u0430 \u0437\u0431\u043e\u0440 \u0437\u0430 \u0434\u0435\u043b\u0430 \u043a\u043e\u0438 \u0443\u043c\u0435\u0448\u043d\u043e \u0438 \u0442\u0435\u043c\u0435\u043b\u043d\u043e \u043e\u0431\u0440\u0430\u0431\u043e\u0442\u0443\u0432\u0430\u0430\u0442 \u0437\u043d\u0430\u0447\u0430\u0458\u043d\u0438 \u0442\u0435\u043c\u0438 \u043a\u043e\u0438 \u0434\u043e\u043f\u043e\u043b\u043d\u0438\u0442\u0435\u043b\u043d\u043e \u045c\u0435 \u0458\u0430 \u0440\u0430\u0437\u0433\u043e\u0440\u0430\u0442 \u0459\u0443\u0431\u043e\u043f\u0438\u0442\u043d\u043e\u0441\u0442\u0430 \u043d\u0430 \u0447\u0438\u0442\u0430\u0442\u0435\u043b\u0438\u0442\u0435, \u0430 \u0438\u0441\u0442\u0438\u0442\u0435 \u043f\u0440\u0435\u0442\u0441\u0442\u0430\u0432\u0443\u0432\u0430\u0430\u0442 \u0441\u0432\u043e\u0435\u0432\u0438\u0434\u043d\u043e \u0438\u0441\u0442\u0440\u0430\u0436\u0443\u0432\u0430\u045a\u0435 \u043e\u0434 [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":2254,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"default","ast-site-content-layout":"","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","theme-transparent-header-meta":"default","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-5453","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-3"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5453","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5453"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5453\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5454,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5453\/revisions\/5454"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5453"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5453"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/arhiv.mk\/sq\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}